Strekk ut en hånd!

8. februar, 2021

Jeg vet ikke om jeg burde ha dårlig samvittighet når jeg kjører fra folk. Sånn er hverdagen for de fleste bussjåfører.

Av Raphael Olande, bussjåfør i Keolis
Publisert i BT 6. februar
Bilde: privat
Lenke til innlegget

Jeg nærmer meg et busstopp. Der står det tre mennesker og venter – alle trollbundet av telefonen sin. En av dem gløtter opp og ser bussen komme, men vender blikket straks tilbake til telefonen. Jeg bremser ned og kjører inn for å plukke dem opp. Døren åpnes, men ingen av dem ventet på min buss. Jeg stenger døren igjen og kjører videre.

På neste stopp ser jeg to til. Begge gløtter opp, for så å vende tilbake til telefonen. Denne gangen bremser jeg, men nøler med å stoppe helt og åpne døren for dem. Jeg stopper likevel. Ettersom ingen av dem gjør tegn til å komme om bord, begynner jeg å kjøre igjen. Da får en av dem fart på seg og klapser til bussen. Han er heldig med at jeg ikke er i veien for trafikken, så jeg slipper dem på. Nå er jeg ikke særlig imponert.